mandag 12. april 2010

Informasjonskløfter

I denne oppgaven skal jeg forsøke å drøfte hvordan media er med på å skape, forsterke og motvirke informasjonskløfter. Kunnskap er et gode som er ujevnt fordelt i det norske samfunnet. Noen mennesker har lang utdanning, leser flere aviser og tidsskrifter, snakker kanskje flere språk og vet hvordan de kan skaffe seg ny informasjon. Andre grupper har mindre kunnskap, mindre skolegang, bryr seg ikke så mye om aviser og opplysningsprogrammer på fjernsyn, og de leser lite. De vet kanskje heller ikke hvordan de skal finne fram til ny informasjon, for eksempel på Internett, på biblioteket, i avisene eller i store databaser. Slike forskjeller i kunnskap og i tilgang til informasjon kaller vi informasjonskløfter.

En informasjonskløft kan defineres slik: ” En informasjonskløft er skillet som finnes mellom befolkningsgrupper eller sosiale lag med bakgrunn i at den ene gruppen vet noe den andre gruppen ikke vet. Som videre gir den første gruppen et fortrinn i forhold til den andre. Mediebruk kan forsterke sosiale skiller eller ulikheter mellom grupper – altså skape informasjonskløfter.” Informasjonskløfter er mangel på kunnskap og informasjon. Videre kan informasjonskøfter deles opp i mangel på kjennskap eller tilgang til informasjonskilder. Manglende evne til å forstå informasjon som formidles: språk og forståelseskløfter. Oppgaven vil i hovedsak ta utgangspunkt i mediene: TV, avis og internett. Noen sentrale problemstillinger som kan hjelpe oss i å besvare oppgaven er i hvilken grad informasjonsoverflod kan bidra til å forsterke informasjonskløfter og hvilke faktorer er avgjørende for hvordan man bruker mediene, og hvordan påvirker dette informasjonskløfter.

En viktig faktor for å forklare hvordan mediene kan bidra til å skape informasjonskløfter er hvilken tilgang ulike deler av befolkningen har til forskjellige medier. Ofte er nettverk som formidler informasjon konstruert slik at kun deler av befolkningen er fysisk knyttet til det. For eksempel internett. Enkelte nettverk er også så dyre at de er begrenset til en liten gruppe av befolkningen. Mange er nødt til å hente informasjonen andre steder for å kunne tilnærme seg den samme informasjonen. Manglende kunnskap for hvordan man skal benytte seg av disse nettverkene er også en faktor som kan sette folk utenfor. I utgangspunktet har alle medlemmene av det norske samfunnet lik mulighet til å tilnærme seg den samme informasjonen. Dette er derimot ikke tilfellet i land hvor informasjon holdes tilbake, informasjonskildene er for dyre, utilgjengelige, eller informasjonen sensureres.
Valg av medier spiller også en vesentlig rolle når informasjonskløfter oppstår. Valg av medier avgjøres i stor grad av faktorer som kunnskap og utdannelse, interesse og holdninger, tidsbruk og behov. Personer med høy utdannelse og høyt kunnskapsnivå velger ofte medier hvor informasjonen har et høyere akademisk nivå. (Høijer og Findahl - 1984) Folk med lavere utdannelse og kunnskapsnivå vil ofte velgere medier med mindre informasjonstetthet. Forhåndskunnskaper man har om noe av informasjonen som formidles gjør det lettere å huske, samtidig som det gir et bedre grunnlag for å tolke og forstå informasjonen. Slik bidrar mediene til å gi personer med et allerede høyt kunnskapsnivå mer informasjon av høy kvalitet. Henholdsvis gjennom tidsskrifter, bøker, dokumentarer, aviser og informasjon på internett. På en annen side vil personer med lavt kunnskapsnivå fortsette å tilnærme seg informasjon av lavere kvalitet. Først og fremst i form av ukeblader og underholdnings tv. Problemet med informativ tv eller avis er at folk ikke er motiverte for å lære. For å la seg motivere må de kunne noe om emnet fra før av. (Kjetil Sander 08/25/2004) Selv om tv og aviser øker kvaliteten på informasjonen betyr derfor ikke dette nødvendigvis at gruppen som mangler informasjonen lærer mer. En annen viktig faktor er prisen på informasjon. Ressurssterke deler av befolkningen har råd til å abonnere på trykte aviser. Samtidig som mindre ressurssterke heller leser nettutgaven. Den trykte utgaven kjennetegnes av dypere og grundigere stoff mens nettutgaven forholder seg kortere og mer overfladisk. Dette gjelder for så vidt også andre type medier. På tross av økt tilbud er tendensen fortsatt den samme. I andre land utgjør prisen på informasjon en enda viktigere årsak til informasjonskløfter enn i Norge. Utdanning og kunnskapsnivå har allikevel ikke noe å si på hvor mye tid den enkelte bruker på medier, selv om undersøkelser viser at den førstnevnte gruppen har en mer variert mediebruk.

Som nevnt tidligere spiller forhåndskunnskaper en viktig rolle for hvordan vi forstår informasjon. Nyheter er et godt eksempel på informasjonsformidling hvor dette gjør seg gjeldene. Undersøkelser viser at mange har problemer med å forstå sendingene. Oppsplitting av nyhetene og språk gjør at grupper faller utenfor og ikke er i stand til å tolke. Forhåndskunnskapene avgjør også i hvilken grad den enkelte kan sette informasjonen i sammenheng. For å kunne forstå nyhets sendinger som tar for seg økonomi er det en forutsetning at man kan noe om emnet fra før av. Et nyansert virkelighetsbilde forutsetter at man er i stand til å se helhet. Å kunne se helhet er evnen til å sammenligne informasjon fra flere kilder for deretter å objektivt vurdere riktig og galt ut fra et større perspektiv. For å gjøre dette kreves det at man har kunnskap fra tidligere og kan sette den nye informasjonen i sammenheng med den gamle. Altså, forhåndskunnskaper er med på å forsterke informasjonskløftene. Det er ikke nødvendigvis slik at man savner informasjonen man går glipp av. Ofte er det slik at man ikke er klar over at man har et kunnskapsbehov. Noen er allikevel klar over det men velger og ikke gjøre noe med det.

En annen viktig faktor for å forklare informasjonskløfter er vilje. Vilje henger i stor grad sammen med behov og interesser. Behov og interesser avgjøres av flere faktorer. Blant annet av inntekt, yrke, befolkningsgruppe, inntatte holdninger og verdier. Kort sagt hva man har interesse og nytte av. Mennesket viser størst interesse for informasjon som kan styrke det allerede eksisterende virkelighetsbildet. Derfor er det vanskelig å redusere denne siden av informasjonskløften fordi man rett og slett ikke har interesse av å lære noe som strider stort med det man allerede vet og tror. Om ikke viljen er til stede spiller det liten rolle om tilgangen på informasjon er der. Mangel på vilje kjennetegnes av en person som ikke tar iniativ til å oppsøke informasjon. Som oftest fordi de heller vil prioritere andre ting eller fordi det rett og slett tar for lang tid å sette seg i inn i bruken av nye informasjonskilder. Ved å gjøre internett og data mer brukervennlig kan dette bidra til å redusere denne siden av informasjonskløften. Først når mennesket må ha informasjon for å dekke et viktig behov oppstår det sterk vilje. Slik blir informasjonskløften mindre på områder hvor behovet er så stort at man faller utenfor om man ikke følger opp. Dette gjelder blant annet for internett i arbeidslivet. Behovsårsaken forklarer hvorfor informasjonskløfter eksisterer i Norge på tross av at nesten alle har tilgang til den samme informasjonen. Folk har det generelt så bra at de ikke lenger har noe behov for å tilnærme seg mer informasjon.
Informasjonskløfter skyldes ikke bare mottakeren. Hvordan informasjonen presenteres er også en viktig årsak. Presentasjonen kan gjøre den vanskelig å forstå eller få den til å virke urelevant. Presentasjonen kjennetegnes av språk og form. Allikevel er det ulikheter i samfunnet som er opphavet til informasjonskløftene.

Språket legger en av de mest grunnleggende forutsetningene for å forstå informasjon. Uten evne til å forstå ordene som formidles har ikke mottakeren noen mulighet til å bearbeide informasjonen på noen måte. Fagspråk eller internt språk kan også være en hindring for å forstå informasjon for personer utenfor gruppen hvor dette språket brukes. For eksempel språket som benyttes i politikken. Bruk av en bestemt type språk kan derfor hindre andre i forstå det, engasjere seg og danne egne meninger. En forutsetning for å forstå vanskelig språk er å ha en sammenheng å sette det i. Gode språkkunnskaper er en forutsetning for å tilnærme seg relevant informasjon.
Et kjennetegn på det moderne mediesamfunnet som er med på å forsterke informasjonskløfter er pluralismen. Mengden og mangfoldet av informasjon gjør det vanskelig å orientere seg og gjøre bevisste valg, fordi det er så mye å velge mellom. Relativismen som mange mennesker svarer pluralismen fører til en likegyldighet, hvor man ikke orker å ta et standpunkt eller engasjere seg i saker. Ofte er de som kan sortere, finne fram til, samt sette informasjonen i en større sammenheng som får størst utbytte av informasjonen. Gruppen som behersker dette i størst grad kjennetegnes ofte av de med høyere utdanning og kunnskapsnivå fra før av. På denne måten får de som har mest fra før av mer. Det er ofte også denne gruppen som er best i stand til å filtrere informasjonen med et mer kritisk blikk. Tv og aviser bidrar også til å forsterke informasjonskløftene ved å formidle urelevant informasjon. Sterk innflytelse fra Amerika i tv og aviser kan gjøre nyhetsbildet unyansert. Vestlige verdier i mediene gjør seg også gjeldene i andre land hvor det er knappe ressurser til å skape egne informasjonskilder.

I velferdsstaten Norge har den teknologiske revolusjonen av mediene bidratt til at nesten alle har tilgang på de mest sentrale informasjonskildene; tv, aviser og internett. Ved at flere får tilgang til informasjon kan mediene i utgangspunktet bidra til å redusere informasjonskløftene. Ofte er det ikke i tilgangen på medier problemet ligger. Hvordan man bruker mediene ser ut til å spille en viktigere rolle. Mediene kan også være med på å motvirke informasjonskløfter gjennom utvalgsfunksjonen. Ved at tv og aviser velger ut stoff med høy informasjonstetthet og stor bredde kan ny informasjon nå ut til en større del av befolkningen. Eksempler på dette er kritisk, objektiv og dyptgående journalistikk i form av avdekkende såfremt som informative dokumentarer, avisartikler og nyheter.
Slik jeg ser det er valg av medium, interesse, motivasjon, språk og forhåndskunnskaper de viktigste årsakene til informasjonskløftene. I andre land vil mangel på relevant informasjon, sensur, og informasjonskostnader utgjøre de viktigste årsakene. Pluralismen har bidratt til økende informasjonskløfter gjennom relativisme. Det er blitt vanskeligere å orientere seg i den økende mengden informasjon og resultatet blir at man ikke lenger klarer å orientere seg på samme måte. Matteus prinsippet om at den som har mest skal få mer ser ut til å gjøre seg gjeldene også i informasjonsverdenen. Så lenge det finnes personlige og strukturelle forskjeller mellom folkegrupper vil informasjonskløfter eksistere.

Harald F. Kildal

Kilder:
http://www.kunnskapssenteret.com/articles/2735/5/Medias-plass-i-samfunnet/Informasjonsklofter.html
http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/nouer/1994/nou-1994-17/8.html?id=139598
http://ndla.no/nb/fagstoff/11440

Ingen kommentarer: